LESETIPS

Les denne danske bokanmeldelsen: http://www.pasientskaden.com/421250709

 

Web-siden er laget og driftes av BAKKEN BOK OG FOREDRAG.

Bakken Bok og Foredrag er et enkletpersonforetak som er registrert i foretaksregisteret med organisasjonsnummer No 916 198 183.

Webmaster og ansvarlig: Tore Bakken, telefon: 99 72 25 30, E-post: tore.bakken@online.no

Tore Bakken på Facebook: https://www.facebook.com/tore.bakken.16

Virksomhetens formål: Å spre opplysning om legepåført (iatrogen) medikamentavhengighet, se https://no.wikipedia.org/wiki/Iatrogen. Denne nettsiden handler ikke om rus eller psykiatri. Her handler det om medisinering av mennesker som i utgangspunktet er friske. Og som bruker vanedannende medikamenter forskrevet av lege (vanligvis fastlege) som behandling for å håndtere en vanskelig livssituasjon (livskrise), men hvor resultatet av behandlingen blir det motsatte av det man ønsket å oppnå.

Opplysningsvirksomheten skjer ved salg av boken "PASIENTSKADEN" og gjennom FOREDRAG. Både bok og foredrag kan bestilles på denne hjemmesiden. Se undersiden kontakt http://www.pasientskaden.com/418140016

Gratis telefonsupport: Jeg svarer på korte enkelt-telefoner i ordinær arbeidstid fra mennesker som trenger generelle råd i forbindelse med bruk og nedtrapping av benzodiazepiner. Jeg kan ikke gi personlige råd. Slike spørsmål må rettes til egen lege. Dessverre har jeg ikke kapasitet til lange eller gjentatte telefonsamtaler, til å svare skriftlig eller å være støttekontakt for noen.

Økonomi: Firmaet finansieres kun av de midlene som kommer inn gjennom boksalg og foredrag. Virksomheten drives på idealistisk basis uten noen form for offentlig støtte og går ikke med overskudd. Om noen vil støtte arbeidet, skjer dette best ved å kjøpe bøker eller bestille foredrag. Da sikres virksomheten inntekter og samtidig spres opplysning om vanedannende medikamenter i samsvar med virksomhetens formål.

Budskap: Det overordnede budskapet er enkelt og kan sammenfattes i en setning: Langvarig bruk av vanedannende medikamenter (selv i små doser) kan være livsødeleggende. Innsovingstabletter, sovetabletter, beroligende tabletter samt smertestillende med narkotika er klassiske eksempler på vanedannende medikamenter. De medisinske betegnelsene er henholdsvis cyclopyrroloner, benzodiazepiner og opioider. Å trappe ned eller å slutte helt med vanedannende medikamenter etter lang tids bruk vil vanligvis innebære vanskeligheter og ubehag i større eller mindre grad. Ved nedtrapping av benzodiazepiner er det viktigste å trappe ned langsomt og trappe ned ekstra forsiktig på slutten.

Så mye som 30 - 50 % av pasientene får betydelige problemer med å avslutte lavdosebruk av benzodiazepiner allerede etter ca. 3 uker. Opioider har vært markedsført av legemiddelindustrien som relativt trygge når det gjelder avhengighet, men viser seg i praksis å være svært vanedannende (jfr. Opioid-krisen i USA).

Bruk av benzodiazepiner og opioider samtidig vil gi forsterket effekt og bivirkningproblematikk (synergieffekt) og kan være farlig.

For noen pasienter kan senvirkningene/abstinensene synes uoverkommelige. Men det er ingen grunn til å gi opp. Abstinenser varer ikke evig. Muligheten for helsegevinst gjennom nedtrapping og deretter avhold er meget stor. På sikt vil nemlig de aller fleste kunne leve et mye bedre liv uten bruk av vanedannende medikamenter. Det handler tross alt om medikamenter som inneholder narkotika. Langvarig bruk av narkotika er sjelden en god løsning på livets små og store utfordringer - og det gjelder selv om det er en lege som forskriver.

Lykkepiller eller SSRI-preparater er en egen medisingruppe og virker ved å øke serotonininnholdet i hjernen. Disse medikamentene har blitt markedsført av legemiddelindustrien som ikke-vanedannende. Dette stemmer ikke, for pasienterfaring viser at de kan være svært vanskelige å trappe ned. Nedtrappingen kan bli vanskeligere etterhvert som man kommer ned i dose, akkurat som med benzodiazepiner. Derfor må man trappe ned ekstra forsiktig på slutten av nedtrappingen. Det vil si at man bør kutte mindre i dosene og la det gå lengre tid mellom dosereduksjonene når man har ca 10% igjen av den opprinnelige dosen. Årsaken er antagelig at selv små doser SSRI-medisiner effektivt øker serotonininnholdet i hjernen. Ved nedtrapping av SSRI-preparater kan det oppstå abstinenssymptomer som ligner på dem man ser etter nedtrapping av benzodiazepiner. På samme måte som benzodiazepiner må ikke SSRI-preparater bråkuttes. Se lenke nr. 5 nedenfor. Bruk av lykkepiller kan, i tillegg til nedtrappingsproblemer, gi alvorlige bivirkninger i form av personlighetsforandring, fiendtlighet, aggressivitet, økt selvmordsrisiko m.m.  

Anbefalte lenker: 

  1. www.benzostop.dk
  2. www.benzoinfo.dk
  3. https://www.benzo.dk/ (Merk! Her er det også en dansk telefonrådgivning, trykk på Kontakt)
  4. https://www.youtube.com/results?search_query=benzo+withdrawal
  5. https://madinsweden.org/2019/03/ny-forskning-rekommenderar-langsam-nedtrappning-av-ssri/?fbclid=IwAR2M_8mYyKxrrW5XdAo-GW50Yf8SpPKsHUPFvfeWbyAac4TyERua6o6XxcI 

 

Facebook støttegruppe:

Det finnes flere støttegrupper på Facebook.

En av disse er "Støttegruppe BenzoRådgivningen". Dette er en lukket gruppe hvor man må søke om medlemsskap hvis man vil bli medlem. Hvem som helst kan finne gruppen og se hvem som leder den. Kun medlemmer kan se hvem som er med i den og hva de publiserer. Gruppen er dansk, men man trenger ikke være dansk for å søke om å bli medlem. Her kan man komme i kontakt med likesinnede og få den kunnskap og inspirasjon som ofte er nødvendig for å kunne gjennomføre en vellykket nedtrapping.

 

Ønsker du å kjøpe boken Pasientskaden eller er du interessert i et foredrag?

Trykk på denne lenken:http://www.pasientskaden.com/418140016

Eller gå til menyvalget "Bestilling/kontakt".

Bakgrunnen for at boken PASIENTSKADEN ble skrevet

Boken ble skrevet for å gi kunnskap, mot og håp til pasienter som sliter med medikamentavhengighet - med særlig fokus på avhengighet av medisiner som blir gitt som en del av en behandling (legepåført avhengighet).

Historien er en fiksjon, men jeg har brukererfaring og har kjent problematikken på kroppen. Jeg har vært i kontakt med fagmiljøer i Norge , Sverige og Danmark for å skaffe smg innsikt og kunnskap om avhengighet. Derved er boken mye mer enn en spenningsroman. Det er en opplysningsbok. Den kan med fordel leses av alle som ønsker å sette seg inn i hvordan bruk av vanedannende medikamenter virker skadelig på nervesystemet.

Mange bruker vanedannende medikamenter i årevis og det er et stort folkehelseproblem. Bruk i 2 - 4 uker er i følge Felleskatalogen vanligvis ikke forbundet med STOR risiko.  Det er langtidsbruken, altså bruk over  2 - 4 uker som er problemet. Men siden det ER en risiko, selv ved bruk i 2 - 4 uker, anbefaler dette nettstedet å bruke vanedannende medikamenter bare når det er ABSOLUTT NØDVENDIG og KORTEST MULIG TID. Noen leger (stadig flere) skriver ikke ut benzodiazepiner i det hele tatt. 

Helsepersonell og pårøærende oppfordres spesielt til å lese boken. 

Boken gir et realistisk bilde på hvordan det oppleves å være avhengig og kampen for å komme ut av avhengigheten. Det er lett å tenke at det å slutte med vanedannende medikamenter ikke byr på så store vanskeligheter hvis man bare er motivert og har en sterk vilje. Jeg trodde da jeg selv valgte å slutte, at det dreide seg om symtomer tilsvarende en meget kraftig influensa eller lignende, symtomer som ville gå over etter et par uker. Den om har opplevd benzodiazepin-abstinens vet at dette kan være meget langt fra virkeligheten. Abstinensene kan bli lammende, utmattende og langvarige. Livet kan bli grått og håpløst i lang tid etter den siste pille. Likevel er det lys i enden av tunnelen, hvis man bare ikke gir opp. Det viktigste man kan gjøre når livet blir tungt, er å søke motivasjon til å holde ut og ALDRI gi opp. Bedringen kan skje så langsomt at man ikke merker endringen fra dag til dag, eller den kan skje ved at man plutselig blir bedre noen dager, for så å få et kraftig tilbakefall. Disse abstinens-nedturene blir vanligvis kortere og kortere etterhvert - for så til slutt å bli helt borte.

Det er ikke medisinsk komplisert å trappe ned vanedannende medikamenter, men det krever innsats, tålmodighet, besluttsomhet og ikke minst planmessighet. Nedtrapping bør gjøres i samarbeid med lege eller helseforetak som har innsikt i problematikken. Nedtrapping av benzodiazepiner kjennetegnes spesielt ved at bivirkningene kan bestå i meget lang tid etter at man har sluttet med medikamentet. For enkelte personer kan rehabiliteringstiden strekke seg over et eller flere år etter den siste pille. Rehabiliteringen vil noen ganger vise seg å bli mye lenger enn det lege og pasient tror. Da gjelder det å holde fast på at det er abstinens og ikke en sykdom man lider av. I denne tiden trenger man hjelp til å "bære håpet". Hvor lang tid det vil ta for den enkelte er det umulig å si på forhånd. 

Bokens forord

Romanen handler om den talentfulle forretningsmannen Kristen Hansen. Etter et konfliktfylt ekteskap som ender med skilsmisse, etablerer han seg med en ny og krevende salgsjobb i Oslo. Der opplever han for første gang i sitt liv at den psykiske helsen svikter. Han oppsøker lege for å be om hjelp og møter i begynnelsen av sykdomsperioden en lege som tilsynelatende gjør alt hva han makter for å hjelpe ham.

Historien setter søkelyset på den stadig økende bruken av psykofarmaka i livskriser og andre vanskeligheter som hører livet til. Vi lever i et samfunn hvor det er vanskelig å snakke åpent ut om personlige problemer, og da blir det lett å ty til nervemedisin for å takle livets utfordringer. Etter manges mening er dette et problematisk, skambelagt og komplekst tema. Arenaen er stort sett overlatt til fagmiljøet og legemiddelprodusentene og i alt for liten grad kommer hovedpersonene – pasientene – til orde med sine erfaringer og synspunkter. 

Boken er ingen selvbiografi, og er bare i liten grad basert på mine egne erfaringer. Først og fremst er den basert på erfaringene til personer jeg har møtt eller lest om, etter at jeg engasjerte meg i temaet og møtte mennesker som hadde gått i den samme fellen som meg selv. Denne fellen består i, på den ene siden å overvurdere psykofarmakas evne som problemløser i livskriser, og på den andre siden undervurdere de mange og alvorlige bivirkninger som bruk av denne medisingruppen kan innebære.  

Beroligende medisiner og sovemedisiner, de såkalte benzodiazepiner er viet omfattende plass i boken. Disse medikamenter kan ha en god effekt når de brukes kortvarig i samsvar med pakningsvedlegg, mens langtidsbruk kan forsterke søvnproblemer og angst. Virkningen kan bli den stikk motsatte av den virkningen pasienten ønsker å oppnå. I tillegg til bivirkningene, kan pasienten ha pådratt seg et avhengighetsproblem som det er vanskelig å komme ut av. Andre negative effekter, som man ofte overser betydningen av, er økt falltendens, særlig hos eldre, redusert korttidshukommelse og generell utflating av følelseslivet. 

Forfatteren har lagt særlig vekt på å skildre de kreftene som river og sliter i et menneske som lider under benzodiazepin-abstinens. Beskrivelsene er ikke overdrevne, selv om de ikke er representative for hva en pasient kan forvente ved seponering av benzodiazepiner.

Dette er ingen bok for eller i mot bruk av vanedannende medikamenter. Det er heller ingen vendetta mot forskrivende leger eller farmasøytisk industri. Det er et forsøk på å få frem i lyset saklig og viktig informasjon om en gruppe medikamenter som kan være livsødeleggende når de brukes ukritisk og i strid med gjeldende retningslinjer. Det skjer dessverre så alt for ofte at disse medikamentene forskrives i strid med både produsentenes anbefalinger og Legemiddelverkets retningslinjer. Resultatet av feilbruken må ofte brukeren og hans pårørende bære i form av alvorlige – og dessverre i noen tilfeller – fatale bivirkninger. Noen beskriver de problemene som medisinene har påført dem for å være så store at de langt overgår gevinsten ved å ha brukt de vanedannende medisinene. 

Det er også viktig å få frem at dette ikke er en bok om rus eller psykiatri. Det er en bok om legepåført avhengighet av medikamenter som brukeren har tatt etter anbefaling fra sin lege. Motivet, både fra legens og brukerens side, har som regel alltid vært å lindre smerte og lidelse. At resultatet så har blitt det motsatte, må i stor grad tilskrives mangel på kunnskap, mot og vilje til å ta et oppgjør, når både legen og pasienten skjønner at det bærer galt av sted. 

Forfatterens intensjon med boken er å vekke interesse og debatt for temaet. Historien er en fiksjon, men gir likevel realistiske eksempler på de alvorlige problemer som kan oppstå ved bruk og seponering av vanedannende medikamenter.  

Bokens hovedbudskap er fremfor alt å formidle håp: Det er både mulig og realistisk å komme seg ut av pillenes jerngrep og få et bedre liv uten bruk av vanedannende medikamenter.

Søkeord Google: "Pasientskaden av Tore Bakken". Benzo, Benzodiazepiner, Sobril, Oksazepam, Valium, Diazepam, Stesolid, Vival, Alprazolam, Xanor, Klonazepam, Rivotril, Mogadon, Nitrazepam, Rohypnol, Flunitrazepam, Imovane, Zopiklon, Zaleplon, Zolpidem, Sovemidler, Sovetabletter, Z-hypnotika, Beroligende medikamenter, Beroligende tabletter, Angstdempende medisiner, Smertestillende tabletter, Paralgin Forte, Paralgin major, Kodein, Tramadol, Opioider, Oxycodon, Oxycontin, Oxynorm, Lykkepiller, Antidepressiva, Zoloft, Selektive serotoninreopptakshemmere, SSRI-preparater, Pasientskade, Pillepsykiatri 

Teksten på bokens bakside

Sosionom Rolf Torodd Olafsen skriver:

«Avhengighet og bivirkninger av lykkepiller, sovemedisiner, smertestillende og beroligende medikamenter er etter min mening et av de største helseproblemer i Norge. Tore Bakken tar opp et brennbart og tabubelagt tema som berører mange mennesker. Selv om historien er en fiksjon, er den et skoleeksempel på hvordan medikamentavhengighet oppstår og vedlikeholdes. Det er helsevesenets og forskrivende leges klare ansvar å forebygge at dette skjer.

Jeg tror at boken kan bli en vekker. Ikke bare for pasientene, men også for pårørende og ansatte i behandlingsapparatet. Dette handler ikke om misbruk, rus eller psykiatri. Det handler om bivirkninger av medikamenter – alvorlige bivirkninger som i verste fall kan bli dødelige.

Boken har et positivt budskap. Det er mulig å komme ut av den livsødeleggende avhengigheten og få et godt liv uten piller – slik jeg selv og andre har erfart.»

 

Den danske psykiater Jens Frydenlund Nielsen skriver:

Dette er en spændingsroman, en sand gyser og samtidigt en velskrevet lærebog som burde være obligatorisk læsning for alle indenfor sundhedsvæsnet.

På samme måde som professor Peter Gøtzsche i Danmark skriver i bogen ”Dødelig medisin og organisert kriminalitet: Hvordan den farmasøytiske industrien har korrumpert helsevesenet”, tager denne bog fat i et livsfarligt tabubelagt tema som berør hundredetusinder af mennesker i deres dagligdag. Det er Hansens møde med en giftig livsledsager. En ven i nøden og en snigende dræber.

Det er en dramatisk skildring fra det virkelige liv om en mands tillid til den videnskabelige verdens farmakologiske vidunder, som viser sig at være forførende og farligt. Pillen som løsning på hverdagens problemer er i denne bog beskrevet som det i virkeligheden er. En blåøjet tro, en forestilling der leder til den handling at man begynder at tage medicin. Sindet om programmeres og forgiftes uden at man selv opdager det før det er ”for sent”.  

 

PASIENTSKADEN - en spenningsroman og lærebok om medikamentavhengighet. Kundetelefon 99 72 25 30.