Bokanmeldelse i SINDbladet Nr. 5/2015

I oktober-utgaven 2015 av Sind-bladet, som utgis av Landsforeningen SIND i Danmark, er det en anmeldelse av "Pasientskaden" på side 36. I den samme utgaven er det også en fagartikkel om avhengighet av vanedannende medikamenter på side 26 og 27.

Se http://www.sind.dk/bladet  Trykk på Nr. 5 2015 og trykk deg deretter frem til sidene 26, 27 og 36.

Her er anmeldelsen i SINDbladet i norsk oversettelse:

Virkelighet som fiksjon

SINDbladet Nr. 5 / Oktober 2015, side 36, norsk  versjon

Hvorfor advare mot medikamentavhengighet i en fagbok, når man kan skrive en spenningsroman? Forfatteren Tore Bakken har med sin siste bok gått utradisjonelle veier for å skape debatt i Norge.

AV TORE BAKKEN

Ordinerer legene for mye sovemedisin for lenge, og av feil årsaker?

Også i Danmark har vanedannende medisin blitt en kilde til besvær og fortvilelse for mange. Ikke bare for pasientene, men også for legene, som forskriver medisinen. For narkotika er og blir narkotika, selv om legene velsigner bruken med sin underskrift på resepten.

Helsedirektoratets retningslinjer ved forskrivning av narkotiske legemidler – som f. eks. sovetabletter og beroligende medisin – er krystallklare: Langtidsbruk er sjelden god medisin. Ingen lege som har bestått sin embetseksamen, kan med hånden på hjertet si at han ikke kjenner til de alvorlige bivirkningene. Media forteller ofte om pasienter, som har fått snudd sine liv opp ned etter møtet med «de små hjelperne». Allikevel fortsetter reseptene med å komme og forgifter livet for pasienter og pårørende.

 Hvorfor velger enkelte leger å fortsette med forskrivningen selv om de påfører pasienten et problem? Det handler min norske roman om. I boken blir en mann i sin beste alder invalidisert av vanedannende medisin. Legen burde ha forstått at hans legepraksis ikke fulgte gjeldende retningslinjer, og at han derved påførte pasienten skade. Derfor tittelen på boken – PASIENTSKADEN – en tankevekkende boktittel.

I tillit til at pasientens livskrise bare kan løses med den rette medisincocktail, fortsetter legen sitt medisinske eksperiment. Ikke fordi han vil påføre pasienten skade, men fordi avhengigheten har satt seg fast hos dem begge. Legen er like avhengig av reseptblokken som pasienten er avhengig av pillene. Det eneste som kan lindre er enda en ny resept, en ny runde i avhengighetens mørke labyrint. Pasienten følger hjelpeløst med – inntil han en dag plutselig våkner opp og stiller legen til ansvar.

 Men hvorfor en roman og ikke en fagbok? Fordi det er lettere å vekke interesse for saken blant et bredt publikum med en spenningsroman enn med en fagbok. Kun få leser medisinske fagbøker.

 Boken har høstet mange rosende ord fra leserne. Engasjerende, opplysende og tankevekkende er ord som går igjen. Noen har begynt å stille spørsmålstegn ved sitt eget forbruk av medisin etter å ha lest bogen.

Men har ikke pasienten også et ansvar? Selvfølgelig. Og naturligvis finnes det pasienter som misbruker tabletter og ønsker å flykte fra hverdagen via rus. Men det er ikke disse boken handler om. Her er det legens feilbehandling og forskrivning av bl. a. sovemedisin som settes under lupen.

 Hvis færre pasienter i fremtiden skal utvikle avhengighet, er det nødvendig å fokusere på arnestedet: Legens praksis hvor problemet skapes, utvikles og vedlikeholdes.

Faksimile Sind-bladet 5. oktober 2015, siste side.