Artikkel i avisen Østlendingen

Trykket i papirutgaven 5. august 2016

 

UT AV AVHENGIGHETEN

Av Randi Undseth

Tore Bakken var avhengig av sovemedisin og beroligende medisiner, såkalte benzodiazepiner. Bakken tok kampen mot avhengigheten, og vant. Det ble det en lærerik spenningsroman av.

Pasientskaden heter romanen som kom i fjor. Boka har en egen hjemmeside på internett.

– Jeg ønsket å skrive om et stort og tabubelagt helseproblem som det er lite oppmerksomhet om. Jeg er ikke lege, så jeg kunne ikke skrive ei lærebok. Jeg ønsket å gjøre budskapet tilgjengelig for alle. Derfor ble det en spenningsroman om de uskyldige pillene som skal hjelpe folk i livskriser. Som skal få deg til å sovne når søvnen ikke kommer. Til slutt må du ha disse pillene for å kunne fungere. Virkningen avtar, og du må øke dosen for å få virkning. Så sitter du i klisteret.

– Men boka har et positivt budskap. Det er mulig å komme ut av avhengigheten, men det er et helvete mens det pågår, sier Bakken.

Boka han har skrevet om vegen inn og vegen ut av medikamentavhengigheten er fiksjon, men bygd på egne dyrekjøpte erfaringer. En immunfeil som utvikler betennelser i kroppen gjorde Bakken syk. Betennelsen satte seg i lungene og førte til smerter og pusteproblemer. Sykdommen behandles med kortison. De fleste blir symptomfrie med riktig behandling.

– Det var godt å få noe å sove på og noe å roe seg ned på når pusteproblemene toppet seg og smertestillende bidro til å dempe smertene. Jeg gikk på lave doser Mogadon, Vival og Paralgin Forte i fem år. I ettertid vet jeg at opiater og benzodiazepiner forsterker hverandre, sier Bakken.

– Jeg ble dårligere og dårligere. Jeg ble sliten, deprimert og mistet konsentrasjonen. Til slutt greide jeg ikke jobben min innen salg og markedsføring. Fem års legestyrt medikamentbruk kostet meg jobben. Jeg ble uføretrygdet, kona og jeg solgte alt og flyttet til Spania, sier Bakken. Han er opptatt av at pilleavhengigheten ikke handler om misbruk, rus eller psykiatri. Det handler om bivirkninger av godkjente medikamenter, forskrevet av lege.

Bakken tenkte at han ikke lenger trengte pillene i Spania, og fornyet ikke reseptene. Det var ei tabbe. Han fikk store abstinenser, ble skjelven, mørkredd og helt utafor.

– Jeg fikk diagnosen angst og depresjon av legen. Diagnosen ble «bekreftet» av at jeg ble bedre av benzodiazepiner. Selvsagt ble jeg bedre. Men det var et kortvarig bedrag. Alle som har et avhengighetsproblem blir nemlig «bedre» når de får tilført nye doser av det avhengighetsskapende stoffet. Jeg fikk nye resepter og fortsatte. Jeg forsto ikke da at det var behandlingen og ikke sykdommen som gjorde at jeg ble så forferdelig dårlig, sier Bakken.

Skiftet kom da familien fikk internett. Kona begynte å lese om medikamentene han tok.

– Et bilde av et skjelett i et skap spikret seg fast. Jeg dro til legen min og sa han hadde gjort meg til narkoman. Det var en tung erkjennelse, men den var sann. Legen nektet og sa at jeg måtte fortsette med medisineringen.

– Du vil ikke greie å slutte, du kan ikke slutte, sa han.

Legen tok feil. Bakken søkte om plass på en klinikk i Norge og ba om langsom nedtrapping. Han hadde lest på internett at det var den eneste forsvarlige fremgangsmåten. Men klinikken kunne ikke tilby langsom nedtrapping og fjernet de vanedannende medikamentene over natta. Resultatet var kramper og sterke abstinenser, men han klarte å stå i kampen. Etter 17 dager var han gjennom programmet, og ble søkt inn på Inkognito klinikk der Tom Vøyvik var klinikksjef. Etter 2 1/2 måneds behandling i Norge var han klar til å sette seg på flyet hjem til Spania.

– Da begynte den virkelige kampen. Jeg gikk turer, trente og bygde meg opp langsomt. Krampeanfall kom og gikk ett helt år, men ble svakere og sjeldnere etter hvert. Det var en forferdelig tung veg tilbake.

– Avmedisinering er egentlig ikke så vanskelig. Man får abstinenser, men greier man å stå i det lenge nok, blir man frisk. Det er lett i teorien, men nesten umulig i praksis, sier Bakken.

Bakken brukte mange år på å komme tilbake. Nå er han pensjonist, har skrevet bok og bruker mye tid på å spre informasjon om benzodiazepiner og andre vanedannende reseptbelagte medisiner. Han holder stadig foredrag, for pasienter og for leger som han mener trenger informasjon om hvilke problemer pasientene kan få av «uskyldige» sovepiller eller beroligende.

– Legene sier det er god hjelp i en kort periode. Jeg sier: Ikke ta sjansen. Begynn aldri med benzodiazepiner, det er så lett å bli avhengig og så fryktelig vanskelig å slutte med dem. Men det er mulig, sier Tore Bakken. Den beste og riktigste måten å bli kvitt avhengigheten på, er å trappe ned svært langsomt i samarbeid med lege, sier Tore Bakken.

 

ADVARER: Tore Bakken advarer mot bruk av sovetabletter og beroligende tabletter. - Avhengighet kommer etter kort tid, og det er veldig vanskelig å slutte. Det må skje langsomt, i nært samarbeid med lege, sier han. FOTO: ODDVAR SCHJØLBERG

Faksimile fra avisen Østlendingen 5. august 2016, side 24.
Artikkelen er skrevet av journalist Randi Undseth,