Denne artikkelen ble trykket i papirutgaven av Korsets seier 21. juni 2019. Den kan lastes ned som en pdf-fil (se nederst på denne siden) eller leses her som ren tekst uten bilder.

Forført på blå resept

Tore Bakken (70) ble narkoman på reseptbelagt medisin.

Nå vil han advare andre kristne.

TEKST: DEBORAH SELBEKK LUNDE (på Stovner) deborah@k-s.no 

FOTO: DEBORAH SELBEKK LUNDE OG ISTOCKPHOTO

– Hva hadde du tenkt hvis legen din hadde skrevet ut en resept på følgende langtidsbehandling: En pils tre ganger daglig og en akevitt ved sengetid? 

Tore Bakken rister på hodet. I overført betydning er det nemlig det som skjer med noen legemidler, mener han. 

– Mange er ikke klar over at bruk av smertestillende med narkotika, beroligende medisiner og sovetabletter kan være like skadelig og like livsødeleggende som alkohol, sier han og ser ut av vinduet. 

Regnbygene ligger tungt over Stovner denne ettermiddagen. Inne på bydelens lokale kjøpesenter er det heldigvis tørt og varmt. Lukten av fuktige skosåler og nybakte kanelboller møter oss idet vi går inn i senteret. Vi kunne satt oss på en av de velduftende kafeen vi akkurat passerte, men temaet vi skal snakke om har potensiale til å ødelegge appetitten til de mange kafégjestene. I stedet tar vi oss opp i biblioteket i andre etasje. Vi trenger et stille sted.  

Temaet for samtalen er avhengighet av legeordinerte medikamenter, et brennbart tema som kan høste storm. Tore er forberedt på det. Faktisk er det Tore selv som har tatt initiativ til samtalen denne ettermiddagen. Tore utviklet en tiårig medikamentavhengighet etter behandling av søvnløshet og plager i forbindelse med sykdom. Det vil han gjerne snakke om.  

DEN SNILLE LEGEN. Bakkens historie med medikamentavhengighet begynte i 1995. Den da energiske og sosiale 45-åringen følte seg brått utslått og sliten. Tore hadde på denne tiden en spennende, men også stressende jobb som markedsansvarlig. De lange arbeidsdagene fikk ham til å mistenke utbrenthet, men en lungespesialist fant noe annet. Tores lunger hadde blitt angrepet av en sykdom som heter sarkoidose. Det finnes per i dag ingen behandling mot sykdommen, kun kortison som demper betennelsen. 

Men kortisonet hjalp lite på plagene. Han hadde smerter og søvnproblemer, og slet derfor med å prestere i jobben. 

– Etter en tid kom jeg til en ny lege som gjerne ville hjelpe meg med de belastende symptomene, sier Tore og kremter. 

Vi sitter i den delen av biblioteket hvor det er lov å snakke. Likevel er alle rundt oss stille. 

Den nye legen hadde gode intensjoner. Det er Tore ganske sikker på. Den vennlige mannen i hvit frakk ville lette smertene hans. «Jeg skal gi deg noe du kan slappe av på. Du skal ikke ha smerter», var beskjeden fra den snille legen.

Tore fikk utskrevet Paralgin forte, et av de mest vanlige reseptbelagte smertestillende medikamentene. I tillegg til den sterke smertestillende fikk Tore også utskrevet sovemedisinen Mogadon. 

– Hva tenkte du med en gang legen ga deg dette? 

– At det var bra. Dette blir bra.  

Legen smilte og sendte Tore ut av kontoret med to resepter i hånden. «Det går kjempebra. Bare slapp av og hold deg til dosen. Dette er ikke farlig. Jeg har mange pasienter som går på dette», sa legen.  

FRA VENN TIL FIENDE. Det begynte bra. Veldig bra. Medisinene gjorde jobben sin. Pusteproblemene ble mindre. Smertene ble svakere. Stressnivået sank, og søvnen kom tilbake. Etter kort tids bruk var Tores liv igjen godt å leve. «For en fantastisk medisin», tenkte Tore.  

Han svelger hardt og ser på det tomme lesebordet mellom oss. 

– Men som all narkotika virker det bra en stund, fortsetter han. 

Etterhvert gikk det nedover igjen med Tores helse. Pilledosetten gikk fra venn til fiende. Søvnen ble dårligere og smertene kom tilbake. Legens løsning var å øke dosen, samt tilføye et nytt beroligende medikament, Vival, også kjent som Valium eller Stesolid. 

«FEM OM DAGEN» Tores daglige medisin-cocktail besto nå i det smertestillende medikamentet Paralgin forte, sovemedisinen Mogadon, og det beroligende middelet Vival. 

– Snakket dere om hvor lenge du skulle gå på disse medisinene? 

– Nei. Det var bare å begynne, erindrer Tore. 

Med forhøyede doser kommer han seg nok en gang på beina. De neste fem årene fortsetter Tore å gå på medisinene. Men nå fungere han ikke like godt i jobben som før. Bruken av de sterke medisinene gjorde det tungt å utføre de krevende oppgavene som jobben innebar. I 1999 måtte han kaste inn håndkleet. Han ble uføretrygdet. Men det var bare første kapittel på elendigheten. 

I disse fem årene fikk Tore forskrevet 100 sovetabletter, 100 beroligende og 100 smertestillende hver annen måned. Det blir litt under fem tabletter om dagen. På fem år tok Tore cirka 9.000 tabletter. 70-åringen understreker at dette utrolig nok var terapeutiske doser. 

– Dette er ikke overdoser. Dette var legens råd, presiserer han. 

SOL OG VARME. 50 år gammel, uten energi og uføretrygdet bestemte Tore og kona seg for å selge huset og flytte til Spania. Målet var varme, lys og et bedre liv. Men med på flyttelasset var også avhengigheten. Tore forteller at han på dette tidspunktet fremdeles ikke visste at han var avhengig. 

– I mine øyne var jeg bare en person som gikk på medisin, akkurat som svært mange andre nordmenn.  

Vel fremme i Spania bestemte Tore seg for at han ville prøve å leve uten medisiner. Han brukte opp det lille lageret han hadde med seg, og fornyet ikke resepten. 

– Så du sluttet brått? 

– Ja. Det er jo det dummeste man kan gjøre, men jeg visste ikke bedre.  

Etter noen dager ble Tore svært syk. I tillegg kom det nye plager. Plutselig var han blitt mørkeredd, tålte ikke musikk, fikk angst og influensasymptomer. Reiseforsikringen sendte ham rett på sykehuset. Legen klødde seg i hodet. 

– De fant ingen fysiske tegn på sykdom overhodet. Hverken jeg eller legene på sykehuset dro koblingen mellom plagene og bråstoppen i bruken av vanedannende medisiner. 

– «Men du må jo få noen medisiner», sa de spanske legene til meg. «Du sover dårlig, så her har du sovemedisiner og smertestillende Tramadol».  

ORKET IKKE MER. Tore begynner igjen på opiater og benzodiazepiner. Og han kom seg. 

– Jeg tenkte «du verden for en fin lege. Han skjønte hva som feiler meg». 

Så skjedde det samme som i Norge – medikamentene sluttet å ha ønsket virkning. Da var legens løsning, også i Spania, å øke dosen. Fra 2000 til 2004 går Tore på medisinene. Og han blir dårligere og dårligere, i takt med økende doser. Etter hvert ble han sengeliggende, og mistet livslysten. Den oppegående mannen, som tidligere hadde hatt sunn psykisk helse, slet nå med negative tanker om livets hensikt. 

– Dette vil jeg ikke snakke så mye om, men du kan skrive at jeg ikke så vitsen med å leve lenger. Ikke fordi jeg ikke ville leve, men fordi livssmerten var så stor. 

TAKKER GUD OG INTERNETT. Rundt år 2004 får Tore og kona installert internett. En dag får Tores kone en idé om å søke informasjon om medisinene. Det hun fant sjokkerte henne. Hun gikk rett inn på det mørke rommet hvor Tore lå helt utslått av medisiner. 

– «Nå må du skjerpe deg og lese som du aldri har lest før», sa hun til meg. 

– Da skjedde det jeg kaller et plutselig klarsyn – et Guds under, sier Tore.  

Plutselig forsto han alt. Han var blitt avhengig og slet med bivirkninger av medisiner. Og det til tross for legens forsikring om at dette ikke ville skje på terapeutiske doser. Behandlingen hadde nå gått fra å være en hjelp til å bli hovedproblemet. Men dette helvetet skulle han ut av. 

KRAFTIGE ABSTINENSER. Deretter begynte år med blodslit. Full av vilje besluttet Tore å gå hardt til verks. Svaret var en bråstopp på medisinene. Abstinensene ble så kraftige og krampene så sterke at han ikke greide å fungere. Tore beskriver det som å bli kokt levende. Da bråstoppen sendte ham tilbake på sykehuset, fikk han nok en gang forskrevet nye medisiner fordi legen mente at han ikke ville tåle en nedtrapping. Det viste seg i ettertid å være helt feil. 

12. januar 2005 meldte Tore og kona flytting tilbake til Norge og han ble innlagt på Diakonhjemmet sykehus. Men heller ikke her blir han fri for plagene. Legene forsøker nedtrapping, men Tores abstinenser etter mange år og tusenvis av sterke tabletter er så kraftige at legene ga opp. 

– De sa at jeg var blitt narkoman og at jeg måtte inn på avrusning. 

Nå var Tore så lei at han var i ferd med å gi opp.  

– Men jeg fortsatte å kjempe for meg selv og for kona mi, sier han og sukker. 

Tore blir innlagt på avrusning i Oslo, og etter 17 dager blir han skrevet ut. Behandlingen besto av nesten ingen medisiner. Etter to og en halv måned i Norge kunne Tore og kona sette seg på flyet tilbake i Spania, fri for medisiner, men fortsatt kraftig preget av abstinenser og ettervirkninger av behandlingen. 

KRITIKK TIL LEGEN. Tom Vøyvik er overlege ved Trasoppklinikken i Oslo og har i en årrekke behandlet pasienter med medikamentavhengighet. Vøyvik er også en av to forfattere av boken «Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner». Overlegen, som er spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, var en av legene som behandlet Tore i perioden hvor han var på nedtrapping og avrusning. Han bekrefter Tores historie ovenfor Korsets Seier. 

– Hvem har ansvaret? 

– Jeg synes at legen som har skrevet ut en resept på et avhengighetsskapende legemiddel må ta ansvar for den risikoen det er for å bli avhengig. Legen må snakke med pasientene og ta vare på dem. Pasienten, i dette tilfelle Tore, har bare gjort det han ble rådet til, sier Vøyvik. 

Vøyvik mener det i mange tilfeller forekommer for dårlig oppfølging av pasienter som har fått utskrevet benzodiazepiner. (fellesbetegnelsen på noen av medisinene Tore fikk foreskrevet, red.anm).  

– LETT Å BLI AVHENGIG. Vøyvik påpeker at hvem som helst kan bli avhengig av slike medikamenter, og at man sjelden ser det på dem. 

– Det er ingen som sitter i et middagsselskap og forteller at de tar tre valium om dagen. 

Å ta sovetabletter i 14 dager er greit. Da virker de som de skal. Men tar du de i tre måneder har de mistet sin effekt, forteller overlegen.  

– Hvor lett er det å bli avhengig? 

– Forholdsvis lett. Kortvarig bruk på riktig diagnose er helt fint. Men tar du det over tid vil det raskt miste sin effekt, samtidig som du vil få abstinenser på grunn av toleransen du har utviklet. 

Vøyviks profesjonelle råd til de som er avhengig, er klart: 

– Nedtrapping og deretter avhold. 

IKKE «MISBRUKERE» Vøyvik understreker også viktigheten av hvilken betegnelse man bruker på mennesker som er blitt avhengig av vanedannende medikamenter. Disse er ikke «misbrukere» men «personer med medikamentproblem», presiserer spesialisten i rus- og avhengighetsmedisin. 

– Tore Bakken var ingen rusmisbruker på jakt etter neste dose. Han hadde i stedet utviklet en biologisk avhengighet til en medisin som var ment å hjelpe ham. 

Vøyvik er klar på at det er en betydelig økning i bruken av smertestillende her til lands. Samtidig går bruken av sovemedisiner ned. 

– De som trenger smertestillende må få det, men det må gjøres på helt riktig måte og med korrekt dose. Hvis ikke kan det faktisk være livsfarlig. Man kan dø av smertestillende, advarer overlegen. 

MØTER MOTSTAND I MENIGHETER. Tilbake på biblioteket på Stovner senter ser Tore på klokken. Vi har snakket mye lengre enn vi i utgangspunktet hadde planlagt. Men det er noe mer han vil si. Som kristen brenner Tore for evangeliet om Guds legedom – om å sette de bundne i frihet. 

– Det var Jesus som reddet meg, sier han. 

I tiden etter at han ble ferdig med medikamentene har Tore holdt foredrag i menigheter. Der er det mange som har opplevd det som krevende å lytte til Tores historie. 

– Når jeg står frem i kristne menigheter, så sitter det eldre mennesker i salen som har veskene fulle av valium. Hvis du snakker om alkohol, så er det «fy - fy». Det er de fleste enige i. Da blir det et paradoks for meg at enkelte kristne støtter Evangeliesenterets arbeid, mens de selv bruker ting som kan være langt sterkere, påpeker 70-åringen. 

Han understreker at han ikke ønsker å fordømme noen, for han har selv vært der. 

– Mange føler at det er en stor skam å måtte bruke tabletter for å takle livet sitt. Dette ønsker jeg å snu. Legen gjorde meg avhengig av narkotiske stoffer. Og det er ingen skam å bli avhengig av noe en lege har gitt deg. Medisinen hjelper midlertidig, men akkurat som all dop må du betale regningen etterpå. Narkotika er og blir narkotika selv om legen velsigner bruken med sin underskrift på resepten. 

MENING I DET MENINGSLØSE. Tore har skrevet boken «Pasientskaden», en roman hvor mye er selvopplevd. Han har holdt mange foredrag om sin historie, i hovedsak for helsepersonell. Når han ser tilbake er han likevel fylt med takknemlighet til Gud som han mener har snudd en forferdelig opplevelse til noe godt, selv om det har kostet år med påkjenninger for han og hans familie. 

– Jeg prøver nå å finne noe meningsfylt i den tilsynelatende meningsløse opplevelsen. Det meningsfulle er at jeg har fått hjelpe noen. Det ønsker jeg fortsatt å gjøre. Men de aller fleste de.... de orker ikke, sier han. 

I dag lever 70-åringen helt uten medisiner. 

– Jeg spiser sunt og mosjonerer. Det som nå gir livet mening er å kunne videreføre mine erfaringer og kunnskap til andre. En hånd å holde kan mange ganger være et bedre alternativ til en beroligende tablett eller en sovetablett. 

For første gang i samtalen smiler Tore. 

– Det høres kanskje litt banalt ut, men det er godt å kunne være et medmenneske og se at det du sår gir frukter. 

BENZODIAZEPINER (fakta)

  • Benzodiazepiner utgjør to grupper legemidler: Angstdempende midler og sovemidler.

  • Hvert år skrives det ut resepter på legemidler med tilvenningspotensial (B-preparater) til nesten 850.000 nordmenn.

  • Alle disse legemidlene kan gi avhengighet hos brukeren.

  • Benzodiazepiner, som vanligvis brukes mot akutt angst- og søvnproblemer, utgjør en stor andel av de reseptbelagte legemidlene.

  • Det er bred enighet blant leger om at benzodiazepiner først og fremst skal anvendes i korte perioder eller i form av sporadiske enkeltdoser.

  • Regelmessig bruk lengre enn tre måneder medfører at 30-50 prosent får problemer med å slutte med medisinen. Problemene består i tilbakefall til opprinnelig lidelse og plager, forbigående symptom-forsterkning og kroppslige ubehag (abstinens)

KILDE: NORSK HELSEINFORMATIKK

lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll

Forført på blå resept

Lengre artikkel om avhengighet i den kristne ukeavisen Korsets Seier.
Artikkelen går over fire avissider (2 pdf sider) og lastes ned ved å trykke på lenken nedenfor.